把握时代机遇 2017成都建博会助力展商提升品牌影响力

Denne artikkelen handler om en familie komplette operativsystemer. Se Linux-kjernen for en artikkel om kjernen i operativsystemene og GNU for GNU-prosjektet.

Linux
Skaper(e)		Linus Torvalds
Utgitt		17. september 1991
Nyeste versjon		6.14 (stabil versjon; 24. mars 2025)
Plattform		DEC Alpha, x86-arkitektur, x86_64, ARM, PowerPC, RISC-V, MIPS
Skrevet i		C, assembler, Rust
Bygger p?		Linux
Nettsted		kernel.org (en)

百度 胜利在什么

Linux er navnet p? en familie Unix-lignende operativsystemer, som i utgangspunktet er fri og ?pen programvare, selv om det finnes flere eksempler p? propriet?re og kommersielle avarter. Navnet Linux er egentlig navnet p? Linuxkjernen, som er en operativsystemkjerne, men i dagligtalen brukes navnet ofte om hele operativsystemet. Linuxkjernen er utviklet under GNU General Public License versjon 2, men er ikke en offisiell del av GNU-prosjektet. GNU-prosjektet utvikler sine egne operativsystemkjerner i form av GNU Mach og GNU Hurd; begge er mikrokjerner som har sin bakgrunn i mikrokjernen Mach som ble utviklet ved Carnegie Mellon University fra 1985 til 1994. Linuxkjernen skiller seg fra disse, ved at den er en monolittisk kjerne.

Linuxkjernen henger sammen med GNU-prosjektet ved at den blir utviklet ved hjelp av programmeringsverkt?y fra dette, deriblant GNU C compiler og GNU assembler. GNU/Linux er s?ledes navnet p? kombinasjonen mellom operativsystemkjernen og programmeringsverkt?yene GNU Binutils. Det blir som regel lansert i form av Linuxdistribusjoner som ogs? inneholder programmer fra andre prosjekter enn GNU og Linux: Vindussystemet X blir for eksempel utviklet av X.Org Foundation; Wayland blir utviklet under MIT-lisensen; GNOME er GNU-prosjektets skrivebordsmilj?, men andre alternative milj?er som KDE utvikles av andre; LibreOffice blir utviklet av The Document Foundation, etc.

Systemet utgis som oftest gjennom distribusjoner, som inneholder mye programvare fra andre prosjekter enn GNU og Linux, for eksempel Ubuntu. GNU/Linux utgj?r i dag programvaresiden i den grunnleggende infrastrukturen, ?backbone? (?ryggraden?), i det globale kommunikasjonssystemet.

Historie

GNU (1983)

Utdypende artikkel: GNU

Den 27. september 1983 annonserte Richard Stallman det ambisi?se GNU-prosjektet, med m?l om ? skape et fullstendig fritt operativsystem kompatibelt med Unix. Han hadde sagt opp jobben sin ved Massachusetts Institute of Technology og innledet GNU-prosjektet sammen med andre programmerere som delte hans visjon. De ville ikke umiddelbart skape et operativsystem uten ? ha annen n?dvendig programvare slik at det skulle bli mulig ? anvende en datamaskin helt uten propriet?r programvare.

I l?pet av 1980-?rene skapte prosjektet tekstredigereren Emacs, kompilatoren GCC (som den gangen kun kompilerte C) og et stort antall andre programmer. Imidlertid hadde GNU enn? ikke utviklet kjernen i systemet, GNU Hurd. Da Linux dukket opp p? begynnelsen av 90-tallet skulle det fortsatt dr?ye over et decennium innen det f?rste programmet kunne kj?res ved hjelp av Hurd.

Linus Torvalds, skaper av Linux-kjernen.

Linux (1990)

Utdypende artikkel: Linux-kjernen

I 1990 studerte Linus Torvalds informatikk ved universitetet i Helsingfors i Finland. Torvalds brukte opprinnelig Minix p? datamaskinen sin, et enkelt operativsystem utviklet av Andrew Tanenbaum til undervisningsform?l. For ? s?rge for at Minix forble et enkelt system egnet til undervisning, ville ikke Tanenbaum legge til utvidelser til Minix. Dette var bakgrunnen for at Linus startet utviklingen av Linux.

I 1991 skapte Torvalds en Unix-liknende kjerne for PC-datamaskiner som han slapp fri p? Internett. Fra begynnelsen var den ikke ment for allmenn bruk, da hovedm?let til Torvalds var ? l?re om sammensetningen i operativsystemer. Linux-kjernen, som skulle bli oppkalt etter sin skaper, ble den puslebiten som hadde v?rt savnet i GNUs operativsystem. Kombinasjonen ble raskt popul?r, men Linux har p? tross av det aldri blitt inkludert i GNU-prosjektet, men blitt utviklet separat.

Etter en rekke utgivelser og koordinering via nyhetsgrupper ble versjon 1.0 sluppet den 14. mars 1994. Neste versjon ble nummer 1.2, som ble sluppet i mars 1995. Siden da har odde-minor-versjoner v?rt ustabile utviklingsversjoner, mens partalls-minor-versjoner har v?rt stabile offisielle utgaver.

Etter dette gjorde kjernenummereringen et stort hopp p? grunn av endringer og tillegg. Linux 2.0 var langt bedre p? nettverk, og den hadde ogs? st?tte for bruk av flere prosessorer, Symmetric Multi Processing. Ogs? andre deler av kjernen ble optimalisert med tanke p? ytelse.

N?tid

Selv om Torvalds blir sett p? som Linuxkjernens far og skaper, er mesteparten av koden et resultat av en ?pen kildekodedugnad med flere tusen utviklere som gjennom lang tid har bidratt til ? skape dagens system. Sentrale enkeltpersoner, som Torvalds, har i dag f?rst og fremst et overordnet ansvar i tillegg til ? bidra med kode der det er n?dvendig. Unders?kelser viser at omtrent to tredjedeler av kildekoden i Linux-kjernen skrives av folk med tilknytning til IT-industrien, mens resten skrives av frivillige

Linux ble lenge utviklet av utvalgte individer og entusiaster, men n? deltar ogs? et antall st?rre bedrifter i utviklingen, enten direkte gjennom sine egne ansatte, eller gjennom finansiering eller bidrag av ulike typer. IBM, Google, Intel, Sun, Silicon Graphics, Hewlett-Packard og Novell er noen av bedriftene som satser p? Linux, og som ser det som en framtidens mulighet. Motivene varierer, men ofte nevnes fleksibiliteten, muligheten til ? p?virke, lave kostnader og det ? unnvike Microsofts agenda.

Fra begynnelsen var det kun tenkt at Linux skulle kj?res p? Intels 80386-prosessorer og dens kloner og etterf?lgere, men etterhvert har b?de kjernen og systemet blitt portert til nesten alle tenkelige og tilgjengelige system, i visse tilfeller bare ?for ? se om det g?r?, etter den typiske hacker-mentaliteten. Blant annet finnes Linux p? Playstation, iPod, Xbox Amiga og Nintendo DS for ? nevne noen av de mer uvanlige eksemplene. I dag anvendes operativsystemet ogs? i mobiltelefoner og h?ndholdte enheter, ettersom selve kjernen kan holdes veldig liten og ressurs-n?ysom.

I dag er det mange popul?re Linux-baserte operativsystemer som brukes p? datamaskiner. Eksempler p? dette kan v?re Ubuntu, som er utviklet for ? v?re lett ? bruke for folk flest, og et alternativ til Mac OS og Windows. Ubuntu kommer i mange utgaver, kalt derivater, og blant de mer kjente Ubuntu-derivatene er Linux Mint og Elementary OS.

Navnestrid

Operativsystemet kalles ofte kort og godt ?Linux?, selv om ?GNU/Linux? forsvares av dem som vil understreke opphavet i GNU-prosjektet. Richard Stallman og Free Software Foundation insisterer p? det sistnevnte begrepet, og har et syn p? fri programvare som skiller seg noe fra den mer pragmatiske holdningen hos Linus Torvalds og andre.

Arbeidet til GNU og Free Software Foundation med ? promotere fri programvare har v?rt en viktig faktor i gjennombruddet til Linux de siste ti ?rene.

P? tross av navnestriden har ?Linux? blitt den dominerende benevnelsen p? systemet, s?rlig i dagligtalen. I skriftspr?k er det en noe jevnere fordeling.

Milep?ler

En grafisk fremstilling av historien bak Unix-systemer. Linux er et Unix-likt system, men kildekoden stammer ikke fra originalen, Unix.

Dato	Hendelse
27. september 1983	Richard Stallman kunngjorde GNU-prosjektet.
14. mars 1994	Versjon 1.0 av Linux-kjernen ble lansert, men st?ttet kun i386 maskiner med én prosessor.
8. mars 1995	Versjon 1.2 av Linux-kjernen ble lansert og st?ttet Alpha, SPARC og MIPS.
9. juni 1996	Versjon 2.0 av Linux-kjernen ble lansert med st?tte for flerprosessorsystemer (SMP).
14. oktober 1996	KDE-prosjektet ble annonsert.
August 1997	GNOME-prosjektet ble startet p? grunn av tvil rundt hvorvidt KDE virkelig var fri programvare.
12. juli 1998	KDE versjon 1.0 ble lansert.
25. januar 1999	Versjon 2.2 av Linux-kjernen ble lansert.
3. mars 1999	GNOME versjon 1.0 ble lansert.
4. januar 2001	Versjon 2.4 av Linux-kjernen ble lansert med st?tte for ISA Plug-and-Play, PA-RISC, USB og PCMCIA.
Juni 2001	Linux Standard Base ble lansert.
17. desember 2003	Versjon 2.6 av Linux-kjernen ble lansert.
21. juli 2011	Versjon 3.0 av Linux-kjernen ble lansert.
14. mars 2016	Versjon 4.5 ble utgitt.
3. mars 2019	Versjon 5.0 ble utgitt.
2. oktober 2022	Versjon 6.0 ble utgitt.

Bruksomr?der og markedsandeler

Linux kan brukes p? et utall ulike m?ter, b?de grensesnitt og tema kan variere mye mellom ulike distribusjoner med forskjellige generelle eller spesialiserte bruksomr?der.

Superdatamaskiner

Linux er vanlig ? benytte som operativsystem for superdatamaskiner. I juni 2007 kj?rte 77,8 prosent av verdens 500 kraftigste datasystemer Linux, mens andelen var ?kt til 97% i november 2014.

Linuxbasert Sharp Zaurus

Tjenere

Historisk sett har Linux hovedsakelig blitt benyttet som operativsystem for tjenere og blitt en markedsleder innen dette omr?det. Netcraft rapporterte i september 2006 at 80 prosent av de mest p?litelige vevhotellene kj?rer Linux p? sine vevtjenere. Dette er p? grunn av Linux' relative stabilitet og h?ye oppetid, og at skrivebordsprogramvare ofte er overfl?dig p? tjenere. B?de Enterprise- og ikke-Enterprise-distribusjoner benyttes for tjenere.

Tallmaterialet varierer noe, men viste pr. november 2014 en klar overvekt av Linux-baserte tjenere p? internett, fra 67% (med Windows-servere p? 33% og Apple-systemer rundt én promille) til over 75%.

Linux er hj?rnesteinen i LAMP kombinasjonen (Linux, Apache, MySQL, Perl/PHP/Python) som har blitt popul?rt blant utviklere og er en av de vanligste plattformene for Internet-sider.

Personlige datamaskiner

Linux har ?vokst opp? og modnet betydelig de senere ?rene, kanskje delvis takket v?re flere st?rre bedrifter som har begynt ? satse p? Linux og tildelt personale og ressurser til oppgaver hobbyutviklere gjerne overser.

I dag er de st?rre skrivebordsdistribusjonene anvendelige med oversettelser til en stor del av verdens spr?k, spesielt for sentrale programmer. Det finnes et betydelig utvalg av programmer for b?de underholdning og mer seri?st arbeid. Det er lite som skiller moderne utgaver av Microsoft Windows, Macintosh og Linux med hensyn til brukervennlighet. Linux har ogs? den fordelen at det tillater skreddersying etter brukernes behov. Noe som kan v?re lukrativt for bedrifter og virksomheter.

Det meste som skrives av fri programvare skrives enten spesifikt til Linux og Unix-liknende POSIX-kompatible slektninger eller plattformuavhengig. I dag finnes det programmer med fri og ?pen kildekode til Linux som kan erstatte de vanligste propriet?re programmene til Windows eller Mac OS.

Smarttelefoner

Per 2013 var operativsystemet Android som er basert p? Linux-kjernen (men ikke GNU) en overlegen markedsleder med en markedsandel p? 85%, noe som tilsvarer omtrent én milliard telefoner. Apples andel l? p? rundt 11%, Microsoft Windows p? 3%, mens den resterende prosenten var fordelt p? ?vrige systemer. Flere telefoner med fullverdige Linux-operativsystemer p? dem (bl.a. /e/ Fairphone, Pinephone, og Librem 5) er tilgjengelig/i utvikling. Disse telefonene har fokus p? personvern gjennom fri programvare.

Annen forbrukerelektronikk

Siden Linux st?tter s? mange forskjellige prosessorarkitekturer, har det blitt popul?rt for produsenter av h?ndholdte enheter, tv-apparater og ?smarte? hvitevarer ? benytte linuxbaserte operativsystemer. Fri programvare gj?r det ogs? enkelt og kostnadseffektivt ? tilpasse programvaren. Innen forbrukerelektronikk generelt, slik som rutere og annet nettverksutstyr, spillkonsoller, TV-apparater, MP3-spillere og husholdningsutstyr er det ventet at Linux vil bli en dominerende operativsystemakt?r.

Flere nettverksbrannmurer og rutere, -inkludert flere fra Linksys, bruker Linux og dets avanserte brannmur- og rutermuligheter. Korg OASYS og Yamaha Motif XS musikkarbeidsstasjoner kj?rer ogs? Linux.

50 prosent av asiatisk forbrukerelektronikk valgte Linux i 2003 og 63 prosent av prosjektene for 2004 planla i 2003 ? bruke Linux. I tillegg kj?rer noen SEGA arkade-maskiner, spesifikt Sega Lindbergh, Linux.

I 2007-2008 dukket det opp et nytt segment i PC-markedet. Sm?, lette og billige b?rbare PC-er dukket opp fra produsenter som ASUS, Acer og MSI. Disse maskinene er ofte levert med Linux som standard.

Programvare

Grafiske grensesnitt

KDE 3.5 p? svensk.

I Linux er det meste bygget opp i lag, fra kjernen og utover finnes det ulike programmer som bygger p? hverandre og tar ansvar for hver sin oppgave; s?nn er det ogs? i sp?rsm?let om grafikk og grensesnitt. Det er mulig ? ha flere valgbare skrivebordsmilj? p? et Linux-system, og de fleste programmene fungerer omtrent likedan uansett hvilket grafisk milj? som velges. Det omvendte gjelder ogs?, for eksempel brukes GNOME ogs? i andre operativsystemer.

Tekniske fakta

Utdypende artikler: Vindussystemet X og Wayland

Lengst nede i systemet ligger driver-rutinene og kommuniserer med grafikkortet ved hjelp av kjernen. I neste lag ligger et vindussystem som i de fleste distribusjoner i dag er Xorg, som ogs? kalles X11 eller X-server. Vindussystemet har ansvar for de aller mest grunnleggende oppgavene n?r det gjelder ? h?ndtere og tegne opp grafikk p? skjermen. En annen egenskap er at vindussystemet fungerer som en tjener-klient model. Det vil si at vindussytemet ikke trenger ? kj?re p? den maskinen selve programmene kj?rer. I praksis vil det bety at man kan kj?re en terminal som kun viser vinduer/grafikk mens selve maskinen programmene kj?rer p? befinner seg et annet sted i verden. Linux er ogs? hyppig brukt p? noen av de st?rste og kraftigste superdatamaskinene i verden.

Over X11 finnes det vanligvis i dag et komplett skrivebordsmilj? som inkluderer mer avansert vindush?ndtering, innstillinger og regler for hvordan systemet skal oppf?re seg, menyer, paneler og aktivitetsfelt. Det er ogs? vanlig at n?dvendige programmer som filutforsker, kalkulator, tekstbehandling, nettleser, mediespiller og lignende f?lger med.

Skrivebordsmilj?

Vindush?ndtering ved hjelp av Compiz.

De vanligste skrivebordsmilj?ene i dag er GNOME, KDE, Xfce og LXDE, likhetene mellom disse er st?rre en forskjellene, og alle bygger p? samme prinsipper om vinduer, knapper, ikoner og skrivebord. Disse danner basen for det grafiske skrivebordet som andre grafiske programmer kj?rer p? toppen av i Linux. Skrivebordsmilj?ene er dessuten laget slik at programmer som er laget for ett skal fungere like godt i et annet. De fleste grafiske milj?er for Linux har arvet noen funksjoner fra sine forgjengere i Unix-verden, blant annet muligheten til ? benytte flere virtuelle skrivebord. Mindre popul?re skrivebordsmilj? er blant andre Enlightenment, EDE og XPDE. Det finnes dessuten Linuxversjoner av eldre vindussytemer som TWM og FVWM.

Det finnes 3D-akselererte grafiske milj? for Linux, hvor systemet utnytter OpenGL for ? tegne opp vinduer og skrivebord. Det mest kjente alternativet er Compiz som utvikles i samarbeid med Novell. Dette gir muligheten til ? ta i bruk avanserte effekter med tredimensjonale skrivebord, gjennomsiktige og geleaktige eller roterende vinduer., men det gir ogs? systemet flere tilgjengelige minne og prosessor-ressurser fordi alle grafiske beregninger isteden legges over p? grafikkortet. XGL er fritt tilgjengelig og anvendbart ogs? i dag, selv om det fortsatt regnes som eksperimentelt.

Surfe p? nettet

Utdypende artikkel: Liste over frie nettlesere

? surfe p? nettet har blitt den kanskje vanligste aktiviteten p? personlige datamaskiner i dag, s? det er viktig at et operativsystem har en bra nettleser. Mozilla Firefox har blitt en veldig vanlig nettleser, og er standard i mange distribusjoner. GNOMEs standard nettleser er Epiphany, som er en sv?rt god nettleser, basert p? samme base som Firefox, men som har en del nytenkning n?r det gjelder favoritter og surfing. KDE kommer med Konqueror som er basert p? Webkit, som ogs? ligger til grunn for Apples Safari. For?vrig finnes ogs? Opera, som er gratis og annonsefri, men propriet?r. Det er ogs? mulig ? kj?re Internet Explorer via Wine eller Crossover, men det er mest anvendbart til webdesign og -utvikling. Det finnes fors?vidt ogs? en rekke tekstbaserte nettlesere, som Lynx, w3m og Links, som kan v?re praktiske for de som av en eller annen grunn ikke anvender seg av et skrivebordsmilj?.

E-post

For e-post finnes det et antall programmer ? velge mellom. Mozilla Thunderbird er et s?sterprosjekt til Firefox og har blant annet innebyggede funksjoner for ? h?ndtere spam-post. Evolution er et program for e-post, kalender og adressebok utviklet av Ximian og Novell og er standard e-postleser i GNOME. Evolution kan koble seg til Microsofts Exchange og har en del innovative funksjoner for sortering og s?king i posten. KDE tilbyr klienten KMail og Kontact. For?vrig finnes det ogs? et antall tekstbaserte klienter, som Mutt og Pine. Dessuten fungerer vevbaserte tjenester som Gmail og Hotmail som vanlig i alle de vanlige nettleserne.

Kontor

OpenOffice.org og avleggeren LibreOffice er fri kontorpakker som kan ?pne Microsoft Office-dokumenter og lagre dem tilbake i samme format. De er ogs? blant de vanligste programmene p? Linux, da mange moderne skrivebordsdistribusjoner inkluderer dem som en del av standardinstallasjonen, ellers finnes det tilgjengelig for enkel installasjon. KDE har sin egen programvarepakke for kontorarbeid, KOffice som ogs? inkluderer alle vanlige programmer brukeren kan forvente seg. Likes? har GNOME kontorprogrammer i form av AbiWord, Gnumeric og GNUcash. Sistnevnte kombinasjon kalles ofte for GNOME office.

Begge programmvarepakkene kan lagre direkte til PDF uten ? bruke utvidelsesprogrammer. N?r det gjelder ? lese og skrive ut PDF, finnes de frie programmene Evince i GNOME og KPDF i KDE. Evince kan for?vrig lese mer enn PDF, for eksempel Postscript, Powerpoint og komprimerte avisformater, med flere. Dessuten finnes ogs? det propriet?re Adobe Reader for Linux.

Chatting og lynmeldingsklienter

De vanligste programmene for ? chatte med under Linux er Pidgin i GNOME-baserte systemer og Kopete for KDE. Begge programmene st?tter alle de vanligste protokollene, som MSN, ICQ/AIM, Jabber/Google Talk, Yahoo og IRC. I disse programmene kan brukeren ha kontakter fra forskjellige protokoller eller ulike brukerkontoer i samme kontaktliste og slipper dermed ? ha flere programmer ?pne samtidig.

Det finnes en rekke alternative og spesialiserte programmer, som aMSN, Licq, Centericq eller X-Chat.

Musikk og Video

Juridiske problemer med programvarepatenter

Det finnes et stort antall avanserte og kompetente avspillere for Linux. Men det finnes problemer p? dette omr?det n?r det gjelder ulike formater og codecer som begrenses av programvarepatenter i blant annet USA. Bedrifter som sitter p? disse patentene vil ha betalt for retten til ? benytte deres format. Linuxdistribut?rer m? betale per lisens for at brukeren skal ha rett til ? spille av mediene med sin spesifikke variant av Linux. Det gj?r blant annet Linspire og Xandros, samt flere av de andre bedriftene som har kommersielle versjoner av sine distribusjoner. Det finnes ogs? amat?rvarianter som uttrykkelig sier at at en lisensstrid som foreg?r langt unna deres land p? grunnlag av patenter p? en type produkter som p? prinsipielt grunnlag ikke burde eller kan patenteres i deres land ikke ang?r utgiverne, og som derfor gir ut distribusjonen sin inkludert st?tte for propriet?re medieformater, som for eksempel Sabayon og Linux Mint.

Rhythmbox h?ndterer musikkbibliotek og vevradio i GNOME.

De som ikke tar betalt eller som ikke vil betale ligger d?rligere an. I beste tilfelle befinner brukeren seg i en juridisk gr?sone om man gj?r noe s? element?rt som ? spille av en DVD eller en MP3 i USA. Mange distribusjoner inkluderer derfor ikke st?tte for disse og andre kommersielle formater, som for eksempel Microsofts og Apples begrensende formater. Der er allikevel mulig og kanskje ogs? helt vanlig at brukere selv installerer denne st?tten i etterkant. I de fleste land (ogs? i Norge) er det nemlig helt lovlig om en privatperson skaffer seg denne st?tten for personlig bruk.

I mange tilfeller inneb?rer alts? for eksempel patenterte codecer mest noen ekstra tiltak f?r systemet fungerer fullt ut. Vil brukeren p?virke situasjonen kan denne selv isteden anvende ?pne format som Ogg, Vorbis og Xvid og engasjere seg for ? stoppe programvarepatenter i EU.

Musikkspillere

• Rhythmbox er en iTunes-klone med st?tte for musikkbibliotek, nettradio og iPod.
• XMMS er en klassisk Winamp-klone som har hengt med i mange ?r.
• Beep Media Player er en modernisert versjon av XMMS.

Totem 1.2.1 p? svensk i Debian.

• JuK er en jukebox for KDE.
• AmaroK er en moderne musikkspiller for KDE.

Videospillere

• Totem er GNOME-prosjektets mediespiller.
• MPlayer er en gammel og tro kjenning i UNIX-sammenheng, som kan anvende codecer fra Windows.
• VLC media player finnes ogs? til Windows og Mac OS, og er kjent for ? kunne spille av nesten hva som helst uten ? trenge ekstra codecs.
• xine er en annen vanlig spiller som har v?rt med lenge. Kan ogs? anvende Windows-codecs.
• Kaffeine er en spiller for KDE som anvender xine for ? spille av film.

Kommandolinje

Kommandolinjen (Terminal) i GNOME viser et enkelt program, skrevet i Ruby.

En stor del av GNU-systemet best?r av de programmene som brukes for ? utf?re vanlige Unix-kommandoer. P? Linux-system, som p? alle andre Unix-liknende systemer, har man tilgang til disse via et tekstgrensesnitt og en kommandolinje eller skall (engelsk: ?shell?). Man kan la systemet starte uten grafisk grensesnitt og bare bruke skallet, vanligere er det at man har kommandoskallet tilgjengelig i et eget vindu. De vanlige Unix-kommandoene utf?rer funksjoner som ? flytte, kopiere og slette filer og kontrollere og styre de programmene som kj?res av systemet. Et moderne skrivebordsmilj? kan i prinsippet erstatte kommandoskallet helt, men mange brukere ser at et tekstbasert grensesnitt er kjappere for visse typer jobber.

Administratorer av tjenere kobler seg ofte til andre datamaskiners skall over nettverk eller Internett via grensesnittet SSH. Det er vanlig at vevhoteller som benytter Linux eller BSD tilbyr denne slags tilkobling til sine kunder, hvilket gj?r at brukeren kan arbeide smidigere enn via FTP. I visse tilfeller er det dessuten tillatt ? kj?re og kompilere programmer; og ? ha tidsplanlagte kj?ringer i denne kontoen.

Bash er det absolutt vanligste skallet i dag, selv om det finnes et antall andre med spesialisert funksjonalitet, som C skall og Z skall.

Spill

Det fantes tidligere ikke like mange store spill til Linux som til konsollsystemer eller Windows. Det var vanlig ? anta at spillutviklere ofte er av den oppfatning at de fleste som hadde tilgang til Linux ogs? hadde tilgang til Windows, slik at de ans? kostnaden ? v?re for h?y for ? utvikle en kompatibel versjon.

Imidlertid kunngjorde den ledende online-distribut?ren Valve Corporation i 2012 at selskapet ville satse p? Linux som spillplattform, siden hverken Windows eller OSX oppfylte kravene som brukbar spillplattform. Newell erkjente at spill ville v?re en betydelig del av satsingen p? Linux. Dette f?rte til en eksplosiv vekst innenfor markedet, b?de med hensyn til at eldre spill ble konvertert til Linux og at nye ble utviklet. B?de nedlastingsplattformen Steam (programvare) og lanseringen av spesifikasjoner for en egen Linux-basert spillkonsoll, Steam Machine med operativsystemet SteamOS, som er optimalisert for videospill.

Konverteringer

Freeciv er inspirert av Civilization-serien.

Tross alt hender det at konverteringer gj?res, enten at et bedrift av ulike ?rsaker vil st?tte Linux-plattformen eller at de slipper kildekoden fri, og uavhengige hackere porterer spillet. Vanligvis slippes ikke ?vrige ressurser som grafikk og lyd fritt, da m? spilleren fortsatt eie en kopi av originalarbeidet for ? kunne spille konverteringen.

Id Software slapp for noen ?r siden kildekoden til DOOM under GPL og det finnes et antall prosjekter som har utviklet spillmotoren videre. Samme datafiler som ble benyttet til originalspillet kan derfor n? anvende for ? spille Doom p? et Linux-system. Siden har Id begynt ? slippe flere titler som Quake 4 og Doom 3 direkte i Linux-versjoner og dessuten bruker de ? slippe kildekoden til spillene etter at det har g?tt noen ?r, blant annet finnes Quake III Arena tilgjengelig p? denne m?ten. I samme sjanger har ogs? Epic Games sluppet flere spill fra Unreal-serien for Linux, men uten kildekode.

I noen tilfeller gjenskaper uavhengige utviklere et spill uten ? ha tilgang til kildekoden, et eksempel p? dette er OpenTTD som er en helt frittst?ende implementasjon av Transport Tycoon Deluxe, Freeciv i Civilzation-sjangeren og Lincity-ng. Begge disse har senere blitt utviklet videre med stadig bedre funksjoner og mer balanserte regler enn originalen. The Ur-Quan Masters er et annet eksempel.

Spill laget for Linux

Skjermskudd fra Guitar Hero- klonen Frets on Fire, et musikkspill hvor spilleren "simulerer" gitarspilling

Kommersielle storspill som er laget med Linux i tankene er fortsatt sjeldne. Derimot finnes det en stor mengde spill, kommersielle s? vel som frie, skrevet av hobbyister verden over. Det finnes ogs? et og annet prosjekt under utvikling som sikter p? ? bli stort, PlaneShift for eksempel har som m?l ? skape et fullskala MMORPG basert helt og holdent p? fri kildekode. Verdt ? nevne er ogs? ?pne og frie danse/rytme/musikkspill som StepMania og Frets on Fire, spesielt da den f?rstnevnte uttrykkelig er ment ? spilles med originalspilltypens kontroller, i dette tilfellet en dansematte. Ogs? Frets on Fire kan ved hjelp av forskjellige adaptere spilles med Guitar Heros gitarliknende kontroller.

Det er f? originale frie spill med ?pen kildekode som har oppn?dd nevneverdig bemerkelse, men noen eksempler er NetHack og Tux Racer.

Windowsspill i Linux

Uavhengige bedrifter har ogs? tatt p? seg oppgaven med ? portere prominente Windowsspill til Linux etter spillenes initielle slipp. Loki Software var den f?rste slike porteringsbedriften, grunnlagt i 1998 og overg?tt av Linux Game Publishing i 2001. Wine og den kommersielle avstikkeren Cedega lar mange Windowsspill kj?re under Linux og virtuelle maskiner og arkitekturemulatorer tilbyr kompatibilitet for spill som er laget for andre plattformer. Eksempler p? slike er ScummVM og DOSemu.

Mange Windowsspill kan spilles i Linux helt eller nesten helt uten ytelsestap ved hjelp av Wine og Cedega (som baseres p? Wine, men har bedre st?tte for mange spill, men koster penger). Wine st?r for ?Wine Is Not an Emulator?. Begge har en utbredt st?tte for DirectX og Cedega har ogs? spesifikke avtaler med spillutviklere for ? kunne h?ndtere kopibeskyttelser korrekt.

Teknologien Proton, som ble utviklet med st?tte fra selskapet Valve muliggj?r ? spille dr?yt 6 000 Windows-spill p? Linux, deriblant noen av de mest popul?re titlene. (Status september 2019)

Det finnes ogs? ulike spesifikke emulatorer som MAME, DOSBox og DOSEMU for MS-DOS og ScummVM for LucasArts gamle eventyrspill, som kan hjelpe spilleren ? spille eldre spill.

Programmering

I et visst antall ?r ble Linux utviklet i mangt og meget av programmerere som skrev programmer og funksjoner for ? oppfylle sine egne behov, og det er f?rst de senere ?rene som fokus har blitt lagt p? ? skape et anvendbart operativsystem for alle og enhver. Dette er noe av bakgrunnen for at det finnes mange programmer for utvikling, og st?tte for et utall programmeringsspr?k.

Kompilerbare spr?k

Utdypende artikkel: GCC

GNU Compiler Collection er en samling kompilatorer og tilh?rende programmer som kan kompilere et antall ulike programmeringsspr?k, som C, C++ (G++), Java (GCJ), Ada (GNAT), Objective-C, Objective-C++ og Fortran (GFortran). Det er ogs? tilgjengelig st?tte for Modula-2, Modula-3, Pascal, PL/I, D, Mercury, VHDL gjennom utvidelser. Selv om det finnes flere kompilatorer tilgjengelig for Linux, har GCC blitt standarden, og f?lger med alle Linux-distribusjoner.

En vanlig installasjon av Linux kommer ogs? st?tte for en lang rekke med frie skall-skript, blant andre, BASH, DASH, RC, BeanShell, Python skall, Ruby skall, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH.

Kombinasjonen av alle disse frie verkt?yene gj?r Linux til en egnet plattform for programmering og programvare-utvikling.

Skriptspr?k

Linux, som alle UNIX-like milj?er har en sterk tradisjon for ? bruke skriptspr?k for ? gj?re arbeidet og livet lettere. Skript er programmer som er skrevet i spr?k som kan tolkes under kj?ringen, hvilket gir et langsommere program, men mye mer fleksibel og effektiv utvikling. Kjente eksempler som det finnes st?tte for i Linux er Perl, Python og Ruby, men ogs? mindre kjente skriptspr?k som BASH, DASH, RC, BeanShell, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH finnes det st?tte for.

Programmering for Internett

Nvu som redigerer svensk wikipedias hovedside.

Da Internett ble vanligere, begynte mange ? bruke skript for ? skape dynamiske nettsider og koble innholdet til databaser og logikk. Dette er fortsatt vanlig, selv om spesialiserte spr?k som PHP har blitt vanligere. Linux og Perl, Python eller PHP, sammen med vevtjeneren Apache og databasetjeneren MySQL blir ofte forkortet til LAMP og er en av de vanligste plattformene for vevhotell og nettsider. N? for tiden skrives til og med ganske mange programmer direkte i skriptspr?k, da det finnes koblinger til forh?ndskompilerte grafikk- og vindusbiblioteker, og selve logikken som skriptet har ansvaret for utgj?r en forsvinnende liten del av kj?retiden. For de som av en eller annen grunn sverger til asp, finnes dessuten Mono.

Utviklingsmilj?er og andre programmer

Samtidig finnes det kraftige frie programmeringsverkt?y, slik som Emacs og Vim, og nyere integrerte utviklingsmilj?, slik som KDevelop, MonoDevelop, Eclipse, Gambas. En standard Linux Mint-installasjon hadde i november 2014 rundt 46 000 tilgjengelige st?ttebibliotek via pakkesystemet.

Det finnes et antall utviklingsmilj? for Linux, blant andre KDevelop, MonoDevelop, Eclipse, Anjunta og Gambas, selv om mange isteden anvender seg av avanserte tekstredigerere som Emacs, Vim og Kate.

For ? jobbe med HTML og designe nettsider finnes Nvu og Quanta Plus, som kan jobbe med WYSIWYG (?hva du ser er hva du f?r?) eller direkte med koden, eller veksle mellom disse metodene. For den som bare vil skrive ren kode direkte, finnes blant annet Bluefish som har mange funksjoner for HTML og PHP. Dessuten har de fleste avanserte tekstredigeringsprogrammene mer eller mindre st?tte for dette.

Kj?ring av Windows-programmer i Linux

Utdypende artikkel: Wine

Mange brukere har behov for ? kj?re Windows-programmer. De enkleste l?sningene er Wine, som er fritt og gratis, og de kommersielle programmene Crossover og Cedega. Disse gj?r programmene kompatible ved ? reimplementere Windows' API innenfor Linux. Mange programmer kan i dette milj?et kj?re like raskt som p? en Windows-maskin, og i enkelte tilfeller raskere. Styrken ved denne l?sningen er at programmene ikke krever en installasjon av Windows, og dermed heller ingen Windowslisens. Svakhetene er at det ikke er et 100 % kompatibelt system.

En annen mulighet er Win4Lin, et kommersielt program som konverterer Windows' API slik at den kj?rer innenfor Linux fremfor ? reimplementere denne. Dette krever at Windows er installert, ikke som operativsystem men som et program i Linux. Windows kj?res s? i et vindu, og i dette vinduet kan man ?pne alle Windows-applikasjoner. Programmet st?tter alle versjoner av Windows, til og med XP, men det er per august 2005 fortsatt problemer med ? bruke det i et nettverksmilj? dersom man m? gjennom en mellomleddstjener.

Et tredje alternativ er ? bruke en virtuell maskin, hvor man kj?rer hele Windows fra Linux. Svakheten med en slik emulatorl?sning er at man kan f? kraftig nedsatt hastighet. Man m? installere Windows for at dette skal fungere. Windows-programmer som kj?res p? denne m?ten kan ikke integreres i Linux-skrivebordet, slik at man for eksempel ikke kan kopiere tekst fra et Windows-program til et Linux-program slik man kan i Wine og i Win4Lin.

Brukerst?tte

Linux har et aktivt brukermilj?. Mange Linux-brukere organiserer seg i brukergrupper, der de jevnlig m?tes og arrangerer for eksempel foredrag eller presentasjoner.

Det finnes mange nettforum hvor brukere kan legge ut problemene sine. Et par eksempler er engelskspr?klige LinuxQuestions.org og Ubuntu Forums. Man kan ogs? bruke IRC for ? komme i kontakt med Linux-brukere. Ved ? g? inn i kanalen #linux, som finnes p? de aller fleste nettverk, vil man kunne treffe folk som er villige til ? hjelpe.

Det finnes f? brukerst?ttel?sninger som er tilgjengelig for alle, og de fleste forutsetter at man stiller sp?rs,m?l p? ?pne fora. Microsofts Alistair Baker har spilt p? dette sammen med Bill Gates i et BBC-intervju, hvor han sp?r om man virkelig vil ha sikkerhetsproblemet med PC-en sin lagt ut og dr?ftet av allmennheten.

Opphavsrett

Utdypende artikler: GNU General Public License og Copyleft

B?de Linuxkjernen og GNU-systemet er lisensiert under GNU General Public License (GPL). Dette inneb?rer at programvaren kan spres fritt (gratis eller mot betaling), s? lenge kildekoden gj?res tilgjengelig og distribuerte programmer og eventuelle endringer fortsatt blir underlagt GPL. Det er en bred oppfatning om at denne lisenspraksisen, kalt copyleft, er ?rsaken til GNU/Linux-kombinasjonens framgang. Liknende systemer, som for eksempel BSD, har en lisens som tillater spredning av endrede versjoner, men krever ingenting i forhold til hvorvidt endringer gj?res fritt tilgjengelig. Linus Torvalds har i et intervju sagt om avgj?relsen ? slippe Linux-kjernen under GPL at det var ?det beste han noengang har gjort?.

Distribusjoner

Utdypende artikler: Liste over st?rre Linuxdistribusjoner og Liste over Linuxdistribusjoner

Et Linux-system best?r av sv?rt mange programmer – inntil flere tusen. En distribusjon er en samling av slik programvare i tillegg til selve Linux-kjernen.

I hovedsak finnes det to typer distribusjoner, generelle og spesialiserte. Generelle distribusjoner er en type distribusjoner som er ment ? kunne brukes til alle slags oppgaver. Disse inkluderer vanligvis bare det aller viktigste man trenger for ? komme i gang i standardinstallasjonen. Debian, Gentoo og Slackware er eksempler p? generelle distribusjoner. De generelle distribusjonene anbefales vanligvis ikke til nybegynnere, fordi de krever en betydelig h?yere terskel ? sette seg inn i. Nybegynnere kan gj?re tilv?relsen lettere for seg selv, og bedre sjansene sine for ? trives med distribusjonsvalget om de velger en spesialisert distribusjon, slik som Ubuntu, OpenSUSE eller Sabayon.

De ulike spesialiserte distribusjonene har ulikt fokus; noen er spesielt tilpasset bruk p? tjenermaskiner, mens andre er rettet mot hjemmebrukere. Disse distribusjonene inneholder et rikt utvalg av programvare i standard-installasjonen. De ulike distribusjonene, pr?ver i forskjellig grad ? tilpasses til forskjellige brukergrupper, for eksempel kontormennesker, barn og de som er vant til Windows. Dermed oppleves forskjellige distribusjoner forskjellig av ulike brukere i forhold til brukervennlighet.

De fleste Linux-distribusjonene er fritt tilgjengelig og gratis da mesteparten av programvaren som er inkludert er lisensiert under GNU GPL, mens resten av programvaren vanligvis er lisensiert under andre frie lisenser.

For ? forhindre at de forskjellige distribusjonene fjerner seg fra hverandre i l?pet av utviklingen er Free Standards Group opprettet. Denne organisasjonen setter en felles standard for alle distribusjonene, Linux Standard Base (LSB). LSB blir st?ttet blant annet av Red Hat, Novell (SUSE), og Asianux.

Distribut?r?konomi

Konkurransemarked

Det som karakteriserer det ?konomiske markedet for Linux-distribusjoner er at prisen p? selve programvaren ofte er sv?rt n?r grensekostnaden ved ? lage én ekstra kopi og distribuere den videre. Internett har f?rt til at denne grensekostnaden er null for programvare som distribueres via Internett. Lisensbetingelsene i GPL og andre fri programvare-lisenser gir hvem som helst som har mottatt en kopi av programvaren rett til ? distribuere en ny kopi videre til hvem som helst. Dette har f?rt til at Linux-distribusjoner i dag, vanligvis kan distribueres helt gratis. Denne sammenhengen mellom grensekostnad og pris er det som karakteriserer et ?konomisk konkurrerende marked. Fordi en distribut?r som tar seg betalt programvaren i dette markedet vil bli utkonkurrert av distribut?rer som gir bort den samme programvaren gratis, tilbyr de fleste distribut?rene programvaren sin gratis. Linux-distribut?rene tjener pengene sine ved ? tilby komplement?re tjenester og produkter.

Kundest?tte

De fleste Linux-distribut?rene tjener pengene sine ved ? tilby kommersiell kundest?tte. Denne bedriftsmodellen medf?rer at det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten p? programvaren og behovet for ? utnytte forsikringen som kundest?tten gir. For bedrifter er kundest?tte en forsikring mot nedetid. Det bedriftene ?nsker er derfor kombinasjonen god programvare og god kundest?tte, fordi én av delene vil ikke v?re tilstrekkelig for ? sikre seg mot nedetid. Risikoaverse bedrifter kj?per b?de produkter og forsikring. ? tilby kundest?tte skaper dermed et incentiv til ? ?ke kvaliteten p? programvaren, fordi distribut?rene lever av kvaliteten til programvaren.

Lisenskostnader

Imidlertid er ikke alle distribusjonene gratis. Det kommer vanligvis av at de fleste propriet?re medieformater, slik som MP3 og Windows Media, i USA krever at alle som leverer st?tte for disse m? betale en lisensavgift til patentholderen. Noen amerikanske distribut?rer fors?ker ? skaffe seg et konkurransefortrinn over konkurrentene ved ? tilby st?tte for slike formater. (Se Linspire og Xandros). Det inneb?rer at disse distribusjonene i alle tilfeller m? koste penger, fordi grensekostnaden ved ? distribuere én ekstra kopi vil ?ke fra null. Og da vil distribut?ren tape penger og g? konkurs ved ? gi bort programvaren gratis. Disse distribut?rene fors?ker ? konkurrere p? andre vilk?r enn gratis-distribut?rene og kan derfor legge inn en profittmargin mellom grensekostnaden og prisen slik at de faktisk tjener penger p? salget av programvaren. Disse distribut?rene kan i tillegg tilby andre komplement?re tjenester og produkter, slik som kundest?tte.

Installasjon / Pakkesystem

Utdypende artikkel: Pakkesystem

De fleste Linux-distribusjonene baserer seg p? et pakkesystem som lar brukeren s?ke etter og installere programmer, drivere, temaer, fonter og andre utvidelser enten direkte fra internett eller fra lokale kilder som minnepinner, CD-rom eller DVD. Noen av de mest kjente pakkesystemene er APT, RPM og Portage. Blant pakkebehandlere med grafiske grensesnitt finner man Synaptic og YaST.

Sikkerhet

If?lge en studie gjort ved universitetet i Stanford i perioden 2000–2004 inneholdt Linux-kjernen 0,17 feil per 1000 linjer med kode. Totalt var det 985 feil i 5,7 millioner linjer med kode. Rapporten viser ogs? at 90 % av disse ligger i enhetsdrivere som er statisk lenket til kjernen. If?lge William Guttman, direkt?r i Sustainable Computing Consortium, inneholder typisk propriet?r lukket kildekode mellom 20 og 30 feil per tusen linjer med kode. Det betyr at kildekoden i Linux-kjernen inneholder 150 ganger f?rre feil enn typisk gjennomsnittlig propriet?r programvare.

Linux er et fiendtlig milj? ? v?re i for virus. For at et Linux-virus skal kunne infisere kj?rbare filer, m? brukeren som aktiverer viruset ha skrivetilgang til filen. Det er vanligvis aldri tilfelle. Vanligvis eies programmer av ?root? og brukeren kj?rer programmer fra en uprivilegert brukerkonto. Jo mindre erfaring brukeren har, desto mindre sannsynlig er det at brukeren har skrivetilgang til noen kj?rbare filer. Selv hvis viruset infiserer et program som eies av brukeren, vil det bare kunne spre seg til andre filer som eies av brukeren, og er begrenset til brukerens egen hjemmemappe. Programvare til Linux er vanligvis fri kildekode, og spres derfor ikke i noen s?rlig grad ukontrollert i bin?rform, og kildekode er et t?ft gjemmested for et virus som ikke ?nsker ? bli oppdaget. For at et datavirus, som biologiske virus, skal kunne spre seg effektivt m? spredningsraten v?re h?yere enn eliminasjonsraten. Hvis reproduksjonsraten faller under grensen for hva som er n?dvendig for ? erstatte den eksisterende populasjonen, er viruset d?mt fra begynnelsen av, selv f?r nyhetene begynner ? ?ke bekymringsniv?et til potensielle ofre.

Gjenutviklingskostnader

En studie fra 2001 av Red Hat Linux 7.1 fant at denne distribusjonen inneholdt 30 millioner linjer med kildekode. Ved ? bruke en konstruktiv kostnadsmodell, fant studien at Red Hat Linux 7.1 ville krevd omtrent ?tte tusen ?rsverk om den skulle blitt utviklet ved konvensjonelle propriet?re metoder. If?lge studien ville all denne programvaren kostet omtrent 1,08 milliarder ?r-2000-US-dollar ? utvikle ved konvensjonelle propriet?re metoder. Det tilsvarer omtrent 8,1 milliarder norske kroner.

Mesteparten av koden (71 %) var skrevet i programmeringsspr?ket C, men mange andre programmeringsspr?k var ogs? benyttet: C++, Lisp, assembler, Perl, Fortran, Python og forskjellige skall skript-spr?k. Litt over halvparten av alle linjene var kode som var lisensiert under GPL. Selve Linux-kjernen var 2,4 millioner linjer med kode eller ca. 8 % av totalen.

I en senere studie viste de samme analysene for Debian versjon 2.2 at denne inneholdt femtifem millioner kodelinjer og ville kostet 1,9 milliarder ?r-2000-US-dollar eller 14 milliarder norske kroner ? utvikle med konvensjonelle metoder. En tilsvarende SLOC studie for Debian anno 2005 viste at den inneholdt 215 millioner linjer med kode, som tilsvarer en utviklingskostnad p? ca. 58 milliarder norske kroner.

Debian Etch inneholdt if?lge en SLOC-studie fra 17. juni 2007 283 millioner linjer med kildekode (76,5 milliarder kroner), som til sammenligning if?lge den samme studien er 7 ganger flere linjer enn Windows XP sine 40 millioner linjer med kildekode (10,8 milliarder kroner).

Se ogs?

• Liste over st?rre Linux-distribusjoner
• Liste over Linuxdistribusjoner

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Linux – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
• (en) Linux – galleri av bilder, video eller lyd p? Commons
• (no) linuxguiden.no – Norsk side som inneholder mange artikler
• (no) tndlp.org – Dokumentasjon og brukerveiledninger p? norsk
• (no) linuxbok.no – Linux dokumentasjon – GPL versjon av Boken om Linux
• (no) linux1.no – Linux nyheter og forum for hjelp p? norsk
• (en) DistroWatch.com – Utfyllende liste over distribusjonene
• (en) kernel.org – Last ned siste (eller tidligere) versjon av Linux-kjernen
• (en) The Linux Counter Arkivert 21. mars 2009 hos Wayback Machine. – Oversikt over Linux-brukere

Wikib?ker: Boken_Om_Linux – b?ker